KONTRASTER

På søndag gikk jeg på ski på Blefjell. Det var påsketemperatur, klisterføre og sol. Nyyydelig å gå ute og nesten aleine på fjellet utenom hovedløypa. Satt en time i sola nedenfor Krøkla i sola… Tankene mine flakser avgårde med en gang jeg kan sitte der med solvarmen i ansiktet og se på fjellet i snø…rolige former. Etter min mening utrolig viktig avkobling for nede på flatlandet i Øvre Eiker er det ikke mye snø, et drepende tempo på jobben og litt slitsomt i hue. Kontrasten morer meg men er også en fin anledning til å se på seg sjøl litt utenfra. Oppe på fjellet sliter jeg med dårlig fysisk kondisjon, på jobben har ikke hue kondis nok til å ta inn alt som skjer. Men jeg er så fornøyd med at jeg kan komme meg ut å slite litt fysisk på fjellet igjen. Som kontrast til det må jeg helt klart bli flinkere til å si litt mer nei til ting på jobben for å ikke overbelaste min stakkars hjernekondis!
 
Roen på fjellet med et enslig revespor over snøen står i sterk kontrast til telefonen fra  en bekymret lensmannsbetjent  for en innbygger som er psykisk sjuk. Eller skal jeg si nok en? Det er mange bekymringssaker for tida. Saker hvor vi ikke når fram av mange forskjellige årsaker. Det kan være at de nekter ta imot hjelp og vi har ikke lov å tvinge oss på. Eller de er så sjuke at vi ikke har hverken kompetanse, medisiner, personell eller penger til å gi et godt nok tilbud. Eller vi ikke får tak i vedkommende fordi han/hun reiser vekk. Eller hun/han ruser seg så mye at det ikke er mulig å nå fram med tilbud..Eller vedkommende ikke ønsker de tilbudene vi kan tilby…?Det er en tøff situasjon både for brukerne av våre tjenester, men ikke minst for de som jobber så godt de bare kan for å gi et tilbud!
 
For tida tenker jeg mye på de innbyggerne som har det vanskeligst pga rus og psykiatri, bare rus eller bare psykiatri. Etterhvert har spesialisthelsetjenesten i psykiatri blitt flinke på polilinikktilbudet og akuttpsykiatri. Men vi legger alt for ofte inn pasienter som er kronisk svært syke på akuttplasser fordi langtidskapasiteten ved psykiatrien er for dårlig….i hele landet. Det er kjempevanskelig ute i kommunene når pasienter som har tungpsykiatriske problemer blir sendt hjem fordi spesialistene ikke når fram med behandlingen eller symptomene er uforandret..kronisk.. like ille og ikke kan bl bedre behandlingen på sjukehuset. Etter min mening har opptrappingsplanen fra Stortinget gjort mye bra med tilbudet til psykiatriske pasienter, men lite med den gruppa som trenger lang tids behandling med tvang evt oppfølging av nok personell med høy kompetanse….
 
Opp under jula blir kontrastene enda større. Ikke bare innen psykiatrien men ellers også. Jeg tar en del legevakter og synes julebordstida er en trist tid. Jeg har lite til overs for fylla på julebordene og synes kontrasten er stor mellom de som hygger seg i lystig lag og de vi får inn på legevakta etter slåsskamper i fylle, fall, alkoholforgiftning osv..
 
På jobben er jeg så heldig at jeg blir innbudt på flere juleavslutninger. Det er kjempehyggelig. Jeg tror det er viktig at man tar seg tid noen timer i desember bare for å hygge seg i sosialt lag med arbeidskammerater. Sjøl om presset på jobben er stort er dette viktig og riktig bruk av arbeidstid! …og koselig!
 
På vei ned fra fjellet stoppet jeg bilen fordi det var en stor rovfugl som svevet over veien. Jeg gikk ut og kikket opp og 25-30 meter over hodet på meg svevet noe som for meg så ut som en kongeørn. Den stod stille og kikket ned på meg før den seilte videre… En fantastisk opplevelse som har holdt seg helt til nå midt i uka. Kunne ønske jeg kunne få et slikt overblikk over mitt lille område!!